Rydding i praksis Ryddingen kan prioriteres ut fra hvor folks nytte av åpent landskap er størst. Dette kan være reiselivsdestinasjoner som Geiranger og Nærøyfjorden eller bynære turområder som Oslo-marka og Byfjellene i Bergen. Det kan også være strandsonen i Oslo-fjorden og på Sørlandet eller randsonen rundt hytte- og frikjøringsdestinasjoner.   Det finnes allerede 800 millioner kroner i statsbudsjettet til beiteformål. Disse midlene tildeles bønder ut fra en rekke kriterier, men det gjøres i liten grad prioritering av hvor folks nytte av åpent landskap er størst. Dersom beitetilskuddene hadde blitt tildelt som påslag til lokale midler, ville ryddingen blitt drevet av lokalt initiativ mot de områdene hvor folk har størst nytte av åpent landskap.

Geiranger fjord

Ryddecase Geirangerfjorden: Dersom det ryddes i gjennomsnitt 100 meter på hver side av fjorden blir det et samlet areal på ca 3 km2. Det vil ta tre dyktige bønder som utelukkende satser på produksjon av kjekjøtt én sesong å rydde et område på 3 km2, mens det vil være behov for èn dyktig bonde som produserer lammekjøtt å holde landskapet vedlike. Det vil produseres 30 000 kg høykvalitets kjekjøtt første år og 10 000 kg høykvalitets lammekjøtt de påfølgende årene.   Hvis reiselivsaktører og andre interessenter hadde samlet inn 750 000 kroner til ryddingen og 250 000 kroner til årlig vedlikehold og disse midlene hadde blitt doblet gjennom statlig beitetilskudd, ville dette vært en svært attraktiv jobb for bøndene. Dette forutsetter imidlertid at kjekjøttet når ut til forbrukeren, slik at bonden får inntekt fra kjøttet.