RYDD NORGE er et initiativ for å øke utnyttelsen av naturressursene våre i produksjonen av mat.

Norge er et land med betydelige ubrukte naturressurser som lett kan omdannes til mat av høy kvalitet ved hjelp av beitedyr. Økt bruk av egne fôrressurser vil gi mange positive effekter. Maten blir renere og mer rik på smak, sunne fettsyrer og næringsstoffer. Vi blir mindre avhengige av å importere dyrefôr som produseres ved hjelp av lite bærekraftige metoder og som legger press på regnskogen. Landskapet vårt åpnes opp, og vi får færre gjengroingsplager fra flått og pollenstøv.

RYDD NORGE merker også matvarer som er produsert ved hjelp av norske naturressurser. Da kan du som forbruker finne matvarer av høy kvalitet, samtidig som du sparer miljøet globalt og bidrar til å holde vårt eget landskap åpent og ryddig. Nedenfor kan du lese mer om samspillet mellom landskap, dyr, matproduksjon og mat.

Åpent landskap Norge har store utmarksområder som passer svært godt for omdanning til kjøtt- og melkeprodukter gjennom beite. I dag anvender vi bare èn tredel av beiteressursene i forhold til hva vi gjorde før krigen. På samme tid har ressursen økt i omfang på grunn av temperaturøkning og vi er derfor vitne til den høyeste gjengroingstakten i moderne tid. Landskapet vårt har blitt mindre anvendelig, og vi opplever økte plager fra gjengroingen, slik som økt utbredelse av flått og pollenstøv.

l9

l2

Matkvalitet Kvalitet i mat avhenger av hva dyrene spiser og hvordan de lever. Kjøtt- og melkeprodukter fra dyr som har gått på beite inneholder mer vitaminer, mineraler og sunne fettsyrer som omega3. Kroppen tar opp næringsstoffer fra mat mer effektivt enn fra kosttilskudd. Når dyrene går ute blir kjøttet mørere som følge av naturlig bevegelse og mindre stress.

Medisinering Norsk matproduksjon foregår i stor grad gjennom innendørs husdyrhold. Utegående dyr får bedre immunforsvar og er mindre utsatt for smitte. Friskere dyr trenger mindre medisinering. Maten blir renere og en reduserer utvikling av uønskede resistente bakterier.

l3

l4

Fôrimport Kraftfôret som benyttes i matproduksjonen består hovedsakelig av korn, men det består også i økende grad av proteintilsetning for at dyrene skal vokse raskere og at kuene skal gi mer melk. Soya er den mest brukte proteinkilden i kraftfôret og denne importeres fra Brasil. Utvinningen skjer gjennom høy bruk av kunstig gjødsling og sprøytemidler og fører til at jordsmonnet slites ned. Norsk forbruk av soya er derfor med på å redusere fruktbarheten i  brasiliansk jord, samt legge press på den omkringliggende regnskogen. Soyaimporten vår legger nå beslag på et 11 ganger større område enn palmeoljeimporten gjorde på sitt høyeste.

Teknologi Det har skjedd teknologiske fremskritt også på utendørs husdyrhold. For eksempel finnes det nå løsninger hvor beitedyrene kan utstyres med elektroniske halsbånd. Dyrene får lydsignal dersom de nærmer seg et virtuelt gjerde, og i verste fall strømstøt hvis de trosser lydsignalet. Dette gjør det mulig å utnytte områder uten at det settes opp fysiske gjerder. Kostnaden ved å ha dyr på beite går ned, i tillegg til at folk og dyr enklere kan ferdes innenfor samme område.

l8

l7

Ressursutnyttelse Norge består av litt innmark og mye utmark og skiller seg derfor fra land lengre sør i Europa som nesten bare har innmark. I tillegg er det norske klimaet kaldt og dyrene må derfor stå inne om vinteren. Den beste utnyttelsen av ressursene våre får vi derfor om vi bruker innmarken til vinterfôr og utmarken til sommerfôr. Dyreslag som kylling og gris spiser i hovedsak fint fôr som korn og dette kan kun dyrkes på innmark. Kua og sauen kan nyttiggjøre seg av de fineste vekstene i utmarken, mens dyreslag som geit og villsau kan gå på grovere vekster som busker og kratt. En god måte å rydde landskap på er å bruke geit til rydding og ku eller sau til vedlikeholdende beite.

Levende bygder Levende og utadvendte bygder oppstår når det finnes arbeidsplasser, og lokale ressurser foredles til mat og andre spennende ting. Matproduksjon basert på lokale fôrressurser er 10 ganger mer arbeidsintensivt enn matproduksjon basert på eksterne fôrressurser. Flere arbeidsplasser i matproduksjonen gir dessuten et godt utgangspunkt for verdiskapning gjennom foredling av mat og reiseliv. Flere arbeidsplasser i matproduksjon basert på lokale ressurser er kanskje en av de viktigste katalysatorene for vekst i norske bygder.

88

99

Samarbeid Samarbeidet mellom forbrukerne og matvarekjedene viste at det var mulig å få palmeolje ut av butikkene våre. Kjedene introduserte produkter uten palmeolje, mens forbrukerne fulgte opp med å kjøpe disse produktene. Tilsvarende samarbeid er mulig å få til for å øke bruken av norske ressurser. Matvarekjedene trenger bare å legge til matprodukter basert på norske ressurser i sitt sortement. Myndighetene på sin side har mulighet til å redusere prisforskjellen mellom helnorske produkter og andre produkter gjennom å ta bort subsidier av kraftfôr.

Nyheter